Linda Pettersen

Takk for gode minner

Kjære mamma️❤️ Det er så rart at du er borte. Du hadde bestandig så god tid til oss. Hvem skal jeg ringe til nå om alt mulig. Vi kunne snakke i evighet, og av og til så lo vi så tårene rant, i hver vår ende. Det vil jeg savne. I alle år, helt siden dere flyttet i 85, har vi vært og besøkt dere når det var ferie. Dere kom også nordover hver sommer. Det fortsatte du med i alle år. Du kjørte land og strand rundt med bobilen din, og var på markedsdager og stod og solgte hjemmelaget sying, smykker og alt mulig annet. Du var så utrolig flink å sy og brodere og strikke. Du likte mye hobbyting. Rosemaling drev du også på med. Du likte å ha noe å holde på med. Du satt sjelden stille. Du hjalp meg med å sy en løper med applikasjoner, og kom med masse gode tips, og lærte meg mye nytt. Den duken bruker jeg. Den ligger på bordet. Jeg har tatt vare på alle stoffene dine og sysakene. De skal jeg bruke, og tenke på deg når jeg syr.️ ️ Du syntes at det var mye spennende mellom himmel og jord, og hadde lært deg å heale, og det var veldig mange som fikk hjelp. Jeg også, mange ganger. Du hadde så varme hender, og likte å hjelpe dem som hadde vondt. En av de siste tingene du og jeg gjorde sammen, var å sette opp et drivhus til deg. Du var handtlanger og jeg monterte. Det var masse deler, men vi fikk det opp, og det ble veldig fint. Dessverre fikk du nesten ikke brukt det, for da var du allerede begynt å merke sykdommen. I 2019 ble det mer og mer synlig at noe var galt. Etterhvert fikk vi vite at det var alzheimer du hadde fått. Stakkars mamma. Det var hardt for deg, du som var så sprek, og hadde kjørt masse. Nå fikk du ikke lov til det mer. I Januar 21 turde vi ikke la deg bo hjemme alene lenger. Det var veldig tøft for både deg og oss. Men etter en stund tilpasset du deg, og du hadde det bra på Gjestad. De tok veldig godt vare på deg, og det er vi så takknemlig for. Det var godt for oss å vite at du hadde det bra. De siste gangene jeg besøkte deg kjente du meg nesten ikke igjen. Så kom den dagen at du fikk en infeksjon, som ikke lot seg behandle. Mandag fikk vi telefon om at du hadde hatt så vondt, at de måtte gi deg morfin. Jeg og Arild reiste nedover til Gunn-Hege på tirsdag, og vi satt alle tre hos deg mange timer på tirsdag og onsdag. Vi håper at du følte at vi var der. Vi fikk ikke kontakt med deg. Men jeg tror du sanset oss. Torsdag morgen kl. 05:55 kom den triste telefonen om at du ikke var mer. Det var tungt. Men vi var lettet over at du endelig hadde fått slippe ifra. Så hvil i fred kjære snille gode mamma. Jeg håper du har truffet igjen alle de som var der allerede, og ventet på deg. Jeg var og er fortsatt uendelig glad i deg, gode mammaen min ️

Kjære mamma️ Jeg må bare sjekke at det virker. Har akkurat skrevet en masse, men det ble borte..

Ditt minne lever. Din hvile er fortjent