Alvhild Marie Dypvik

Kjære snille, gode farmor.. Det va mye meir med de enn ka som kanskje va synlig for de som ikkje va en del av familien. For oss som va barnebarnan dine va du nåkka helt spesielt; du va solskinn og blomster, varme vafla med nyrørt jordbærsyltetøy, kaldt saft i slåttonna, et trygt og godt fang, tålmodighet, gode ord, nybaka brød, og en oppriktig interesse for oss. Du va et oppkomme av kunnskap og kunne svar på nesten et kvært rart spørsmål frå nysgjerrige små menneska, en ræser på kodekryss og verdensmester i å tyd slektsboka. Alltid va du gjestfri, hagen en fryd og huset ditt plettfritt- men du tålte at vi rota, og lærte bort mye morsomt opp gjennom åran. Du kunne vær streng når dæ va nødvendig, men aldri urettferdig. Vet ikkje kor mange julegava som ble produsert sammen mæ de, men det va ikkje småtteri. Alle gipsbildan og tegningan som ble omhyggelig malt og tegna for å gi til farmor, ble hengt på veggen på rommet ditt. En gang spurt e de koffer du ikkje hengt di opp i stua, og då svart du at det va mykje finar å sjå di fine gavan frå oss mæ en gång du våkna. Sånn va du, snill og god. Det va ikkje mindre stas då du fikk oldebarn heller, i vårres lille familie kom det hele 3 stykka på 2 år. 4 oldebarn fikk du opplev å få, og du va veldig glad i di også. Men desverre så innhenta alderen oss alle, de siste åran blei du prega av sviktende hukommelse og det va tydelig at vårres evig spreke farmor va på vei mot det uungåelige.. Alt har en begynnelse, og alt har en slutt, men sjøl om du e borte så sett vi i dæ minste igjen med så mange gode minna som vi kan del videre med vårres unga. Så har du fått kvile etter noen slitsomme år, men vi kommer til å savn de så inderlig. Du vil alltid vær i vårres hjerta..